Skogstur


PUBLISERT 06:03 - 18.08.2017

I dag har vi vært på skogstur!! Deilig å endelig se litt grønt, det er en sjeldenhet. Plassen het Quinta Yolanda og var et stykke utenfor byen. Vi måtte ta buss dit, og jeg var superheldig som fikk sitte bakerst både frem og tilbake.

På veien til plassen så vi en gjeter, ville kuer og fastbindte hester. Dyreplageri spør du meg, men det er vel slik det fungerer her.

Da vi var der fikk vi både smake, lukte og kjenne på ulike trær og planter. Veldig interessant, men det beste med turen var vel egentlig tanken på å kunne bade i elven! Der var det små fisker (slik som man finner på fiskespa i Tyrkia osv) som faktisk beit noe j***** hardt. De hadde en tendens til å bite på fødselsmerker eller føflekker, og jeg er jo så heldig å være priset med en del føflekker. Det ble minimalt med bading for å si det slik.





Quien causa tanta alegria?


PUBLISERT 06:02 - 16.08.2017

I går var det helligdag her i León. "Griteria Chiquita" er en religiøs høytid hvor lokalbefolkningen feiret med bomber, fyrverkeri, show og godtejakt. Smellene begynte allerede rundt 12 på formiddagen, noe jeg synes var ekstremt ubehagelig. Slik som jeg nevnte i forrige innlegg sprang jeg hjem fra skolen og støtte på to bevæpnede menn. De sto bare å prata med hverandre, men med tusen smell rundt meg var det hele en utrolig ubehagelig opplevelse.

Senere på kvelden skulle det være show i León sentrum, mer kjent som katedralen. Jeg ble hjemme! Jeg tuller ikke når jeg sier det hørtes ut som et land i krig. Flyalarmen ulte, bomber smalt og det var helt kaos. Merkelig høytid spør du meg.

Etter alle vennene mine kom hjem, og smellene hadde roet seg, bestemte Synne og jeg oss for å gjøre som lokalbefolkningen: gå fra dør til dør ropende "Quien causa tanta algeria?" og "tigge" mat, godteri, is, ting, you name it! Vi fikk alt fra en plastikk skje, bomullspinner, salt, is, fyrstikker, godis osv. Det var utrolig artig!! Alle hjemmene vi gikk til var pyntet med statuer av Maria og levende lys. Veldig spesielt å oppleve, glad jeg ble med ut!





Mistrivsel og kultursjokk


PUBLISERT 21:58 - 14.08.2017

Da jeg booket meg inn på kulturstudiers spansk-studie i Nicaragua og Argentina hadde jeg aldri trodd jeg ville mistrives eller få kultursjokk. Jeg tenkte ganske enkelt at det var de ubereiste som ville få reaksjoner, og at ting ville gå smooth for min egendel. Jeg visste for å være ærlig ikke helt hva "kultursjokk" ble definert som og trodde det kanskje handlet om fascinasjon eller en følelse av sympati og tristhet pga ulikhetene mellom landa. Men nå sitter jeg altså på andre siden av kloden med kultursjokk og mistrivsel. Nicaragua er ikke det jeg trodde det skulle være.

I Leòn, hvor jeg bor, inneholder en typisk hverdag å se fattige mennesker, noen med ben ut av ledd eller ben knekt tvert av, å se menger med søppel, å bli seksuelt trakassert/sjikanert av den mannlige lokalbefolkningen eller å se våpen med udugelig pipeføring som strider mot ALT jeg har lært i Forsvaret.

Alt i alt utgjør disse ulike opplevelsene det totale livet i Nicaragua. Det er slitsomt. Det er tungt, og jeg føler jeg går å ser meg over skulderen til enhver tid. - Hvertfall når mørket faller om kveldene.

Før jeg flyttet til Leòn hadde jeg aldri vært i et u-land, eller et land fra den tredje verden. Nicaragua er et av mellom-Amerikas fattigste land, noe jeg kanskje burde visst. Jeg husker jeg søkte "León, Nicaragua" på google scrollet nedover skjermen etter fine bilder av strender osv. Kanskje var jeg litt naiv som håpte at strendene ikke skulle være langt unna den stygge byen google viste meg og at byen ikke kunne være så fæl som bildene viste?

Nå er jeg hvertfall her. Jeg er i León, en stygg, forsøpla by, med øyne pekende mot meg til enhver tid. En europeer er nok mer et potensielt mål å svindle enn en hyggelig foreigner å knytte bekjentskap til. Det er hvertfall slik jeg føler det er når ordensvaktene i gatene sender slengkyss til oss, taxier og biler tuter på oss eller bremser for å rope "chickas", "mamazita", "bonita" og andre trakasserende ord, eller når de lokale stopper foran meg på gata for å stirre på meg, på telefonen min eller rompa til hun som går foran meg. Det finnes ikke system her og fattigdommen er til å ta og føle på. Nei, Nicaragua, jeg liker deg ikke. Ikke enda.

Så nå sitter jeg her i en alt for senket hengekøye inne på hostellet og prøver å slappe av. Her inne er det hvertfall mulig å senke skuldrene sine litt og prøve å forsvinne litt fra hele tilværelsen. I dag, den 14 august er det en "muy importante" høytid for Jomfru Maria, og det skytes fyrverkeri og bomber om hverandre. Jeg klarte det rett og slett ikke å holde masken, og spurtet hjem fra Study Center. Det å allerede føle seg utrygg her gjorde det nesten uutholdelig å late som ikke noe når det ble skutt masse utendørs. I kveld, klokken 18, skal det være en stor fest med enda flere smell og et stort show. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg. Nicaragua byr kanskje på sydenvarme og eksotisk mat, men de første to ukene har vært mer utfordrende enn jeg kunne sett for meg.





Mí casa


PUBLISERT 06:36 - 09.08.2017

Tenkte å vise litt av Monkey Republic, hvor jeg bor! Hostellet vi bor på er kun for elevene ved kulturstudier, men vi har sett noen fremmede gå rundt her, så er sannelig ikke sikker. Her er det foresten ingen TV eller ingen "privat" dusj og do, så vi underholder oss med hverandres selskap, skolearbeid, musikk, byturer og spontane ting! Jeg trives veldig godt på hostellet, men hvis jeg skal være helt ærlig, så er ikke León en spesielt fin by. Det er ekstremt mye søppel og rot her, folk kjører som gale, både edru og i berusa tilstand, menneskene i gatene (spesielt menn, i alle aldre) lager kysselyder til oss, kaller oss trakasserende ting og sender lange blikk. Etter én uke kjenner jeg meg ekstremt lei allerede. Jeg liker ikke plassen her i det hele tatt. Kanskje det blir bedre med tiden, men også mulig det er en liten feministisk stemme som vil vokse i meg i løpet av det neste året altså. Uansett, jeg har lagt ved noen bilder av vårt kjære hjem, Monkey Republic! Enjoy.





Første uken!


PUBLISERT 07:46 - 08.08.2017

Nå er det dessverre en stund siden jeg har oppdatert, veldig lei for det! Jeg har helt forferdelig dårlig Internett, noe som gjør det veldig vanskelig å både få tid og lyst til å blogge.

Den første uken er offisielt forbi, herregud så fort tiden går. På den første uken har jeg lært utrolig mye spansk! Det er kjempegøy, så jeg gleder meg masse til tiden fremover!!

I helgen bestemte noen av oss for å reise til Rigos guesthouse et stykke utenfor León sentrum hvor vi praktisk talt bodde på stranda. Huset hadde en hage som tok oss rett ut en lang sandstrand hvor vi var omtrent alene. Bølgene var kjempestore, og det var utrolig gøy å glemme skole for et lite øyeblikk og bare kaste seg rundt i havet! Dere vil ikke tro hvor fint det var der før dere har sett det med egne øyne. Jeg husker dessverre ikke hva stedet eller uteplassen het, men endelig(!) fikk vi servert god mat. Hurra!! Maten her i León er en eneste stor tragedie. Lasagne, som kanskje er livretten min, smaker helt forferdelig her. Det samme gjør "alt annet" som tilbys også. Det eneste jeg har levd på har omtrent vært burritos, quesedillas og fajitas. Skal ikke klage på det akkurat! Hehe.

Da vi var på beachhouse'n prøvde jeg både å få med meg soloppgangen, sove i hengekøye og å grille megselv som et levende kjøttstykke. (Joda pappa, JEG SMØRTE MEG). Sola her er ekstremt sterk, og til å være overskyet skal jeg si jeg ble rød. Ikke fikk jeg sove i hengekøya heller.

Nå er riktignok uke nummer to i gang, og vi har meldt oss inn på et gammelt treningsstudio her i León og begynt å lage mat hjemme. (Treningsstudioet minner om noe som kunne vært hipt for 30 år tilbake, men det duger.) Prisen ute er latterlig billig her, så det er fort gjort å kjenne på fristelsen av å kjøpe middag på restaurant. For eksempel koster en vanlig middag ute 250 cordobas, som tilsvarer omtrent 70 kroner. En flaske øl koster i baren på hostellet litt under 10 norske kroner. Helt sykt. (Btw, ølen heter Toña så hver gang noen bestiller den tror jeg de roper på meg 😐)

Foressten, man kan se alt i León. Jeg har sett alt fra en mann med bein knekt tvert av som hinket på krykker, til løse hester "overalt" og ville kuer på stranda. Ingenting sjokkerer i León.





Salsa


PUBLISERT 07:15 - 02.08.2017

Som alle vennene mine vet, som foreldrene mine vet og som sikkert et uendelig antall bartendere vet, så kan ikke jeg danse. Jeg er bokstavelig talt stiv som en stokk, urytmisk og svært klønete. Flere av mine nærmeste kan nok bekrefte dette. Jeg dro foreksempel etter oppvarmingen på min første pulsstep time fordi jeg hang to steg etter alle andre. Jeg er den personen du ser på YouTube og flirer av, vel tenkende "glad det der ikke er meg!".

Men sammen med de andre jentene og et par gutter på huset har jeg i dag tråkket milevis utenfor komfortsonen min. He-re-gud. I dag har jeg hatt mitt første salsakurs!! WOW, jeg vet! - Det var uten tvil en utfordring ettersom verken beina eller hukommelsen fungerte optimalt, men likevel var det utrolig morsomt! Vi danset både alene og med læreren, trippet og snurret rundt. Alle var SÅ flinke, svingte både mage og hofter. Jeg derimot. Jeg flirer når jeg tenker på det. Det er med godt humør jeg sier jeg var den dårligste av alle som var på timen. Salsalæreren var svært tålmodig må jeg si. De andre tok ting veldig raskt, mens jeg fomlet noe voldsomt med stegene. Da det ble improvisering og veldige "bevegelige" moves med hoftene og overkroppen trakk jeg ganske enkelt ut av leken. Jeg har ingen bevegelse, så det ble mer ydmykende enn det ble gøy! Vil likevel anbefale alle en liten salsatime hvis de er i Latin-Amerika!! (Heldig for deg, og heldig for meg, så finnes det ingen bilder av dette. Phu.)

Jeg tenkte også å fortelle om dagens spansk-leksjoner. Jeg har fått byttet gruppe til en som er passende mitt nivå, og det gikk SUPERT! Motet er på plass og læreren var helt suveren. Folka her i Nica er også utrolig koselige, så jeg trives!!

PS: Tips til alle som skal ut på reising i fremtiden og som ikke vil bli muntlig angrepet av uteliggere; ikke kast mat eller is i søpla foran de, eller i søpla i det hele tatt.





En León


PUBLISERT 06:15 - 01.08.2017

Okei, prøvde meg på en spansk overskrift, men om det er korrekt må Gudene vite. - Jeg er altså på plass i León og har bodd her i to dager. Her studerer jeg spansk og Latin-Amerika studier, og jeg skal bo her til midten av desember. Du tenker kanskje "Shitt så deilig og varmt!" - Ja, det er varmt. Nei, det er ikke alltids deilig. Førsteinntrykket av León var egentlig ikke noe annet enn en basic spansk liten by, men vi har ikke utforsket så mye på egenhånd enda så blir spennende å se hva byen har å by på. Varmt er det her hvertfall. Yr sier 33 grader, men luftfuktigheten her er så ekstremt høy at det føles ut som vi går i en uendelig badstue og svetter av å puste. Jeg skal riktignok ikke klage, alt er bedre enn norsk sommer!

Dagen i går gikk til en liten omvisning av studiesenteret, spise middag ute og generelt sett bare det å komme seg på plass og hilse på de andre jentene og guttene som hadde kommet hit noen dager før oss. Det virker som en kjempetrivelig gjeng, så jeg trives!! Ellers gikk vi forbi et stort lysshow på Leóns kjente katedral etterfulgt av musikk og dans. Veldig fascinerende å se på Nicaraguansk(?) kultur!

I dag derimot har dagen gått til skole, skole og skole. Vi hadde første time i dag, noe jeg synes var helt grusomt. En real katastrofe. Vi ble delt inn i grupper på 5-6 personer sammen med en lærer som ikke snakker annet enn spansk. Jeg tenkte forkurset innebar basic spansk som enkel grammatikk, lære tall, enkle ord osv, men NEIDA. Vi kjørte rett på med uregelrette verb, avanserte setninger osv. Avansert nok til å skremme vannet av meg! Så mens alle var ute å koste seg på stranden, satt jeg meg pent ned med spansklekser og grammatikk. Skal ikke henge lenger bak enn nødvendig!

Foruten det lille store spansk-problemet jeg har møtt på så er det lite annet som ikke føles veldig bra. (Dopapir i søppelkasse føles ikke(!) bra.) Kan ikke få sagt det nok ganger hvor trivelige folkene er her. I dag var vi ute å spiste middag, og selvom vi måtte vente i nesten to timer på mat, så var det så god stemning at tiden bare fløy forbi. På veien hjem begynte det også å regne noe ekstremt. Det er regntid i Mellom-Amerika, så vi er underholdt av syke nedbør og lynshow om kveldene!

Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere, men det skjer ganske mye og internettet er ganske dårlig, slik at det ikke alltid er like lett.

Tonje





Pitstop i Norge


PUBLISERT 14:07 - 26.07.2017

Etter over 34 timer reise er jeg endelig tilbake i Norge. Reisen var lang, preget av matforgiftning og mye venting, men jeg kom meg helskinnet hjem og det er det som teller!

De siste to ukene i Australia har vært så bra. Det har vært noe å gjøre omtrent hver dag så jeg har rett og slett kosa meg skikkelig i Casa de Lisa!! Jeg har ikke akkurat vært den flinkeste til å blogge gjennom ferien, men håper bildene her og på Instagram (@tonjeskar) har gitt et godt nok inntrykk av hvor herlig det har vært! Vil anbefale alle en liten Oz-tur!

Så nå er det bare tre små dager i Norge før turen går videre til Nicaragua lørdag morgen! 16 uker i Mellom-Amerika. Shitt jeg gleder meg!





Acai og Bondi beach


PUBLISERT 12:07 - 18.07.2017

Gårsdagen var en veldig fin dag å være turist! Vi startet dagen med en bolle acai (uttales tydeligvis asaiiii 😅) før vi tok fergen inn mot Sydney og videre buss til Bondi beach!

Jeg har aldri sett 'Home and Away' eller hatt noe forhold til Bondi beach, men var likevel litt stas å se den berømte stranda fra 'Bondi Rescue'.

Etter å ha spist en kvalmende søt donut tok vi turen inn i Bondi sentrum for litt shopping og for å lete etter kengerukjøtt! Noen som har vært i Sydney og vet hvor man kan få smake det? Let me know!

Jeg legger oftere ut bilder på Instagram. Følg meg på @tonjeskar





Manly Sea Life Sanctuary


PUBLISERT 05:08 - 17.07.2017

På lørdag satt vi på brygga i Manly og nøt solen da flere plutselig begynte å peke ned mot havet under oss og tok bilder. Det var visst en diger rokke som svømte under oss! Utrolig fascinerende å se. Vi bestemte oss derfor for å dra til Manly Sea Life Sanctuary.





Jetlag


PUBLISERT 20:20 - 13.07.2017

Etter nærmere 30 timer på reise med minimalt med søvn har jeg endelig kommet fram til Sydney. Endelig!! I tre år har jeg drømt om å reise hit og oppleve Sydney og den unike atmosfæren Lisa har snakka så varmt om. Det kjennes helt fantastisk og ikke minst surrealistisk å endelig være her. Herregud så glad jeg er!!

Men reisen til paradis kom åpenbart ikke uten side effect. - Her sitter jeg, halv fem på natten, fullstendig uthvilt. Lisa sover i sengen over meg og det er mørkt i rommet. Paranoid som jeg er har jeg skrudd på lommelykten på telefonen med jevne mellomrom for å se til at det ikke har er noen ekle små insekter eller edderkopper med en intensjon om å spise meg, i nærheten. Takk for all skremselspropaganda folkens! Hehe.

Nå har jeg altså hatt én dag i Australia allerede og jeg liker det! Da jeg kom fra flyplassen i morges var det faktisk utrolig kaldt her. Selv om det tilsynelatende skal være vinter her nede hadde jeg aldri sett for meg at det skulle være så kaldt!! Utover dagen lysnet det heldigvis og ble dritvarmt så Lisa og jeg gikk en tur langs Manly Beach hvor vi faktisk så hai!! Det var ingen stor finne, men hai er hai!

Turen endte med en lang powernap før vi gikk ut å spiste med ei venninne av Lisa! Tror ikke akkurat jeg var det beste selskapet der jeg satt svimmel og trøtt, men det var veldig koselig! Tipper dette blir en helt fantastisk fin ferie. Sydney og Manly er rene paradis!

For familie, venner og eventuelt alle andre som måtte ha interesse av å følge meg i Australia, Mellom- og Sør-Amerika, velkommen til min reiseblogg!