hits

Settled down


PUBLISERT 03:59 - 27.03.2018

Det har rukket g seks uker siden jeg tok farvel med familien min hjemme i Norge og dro med meg seksti kilo baggasje under ekvator. N har jeg rukket komme meg p plass i Gold Coast, ftt venner, kjreste og generelt sett en helt ny hverdag. Livet i Australia er preget at mye regn, mye sol, mye skole og enda mer sprk-forvirring. At sprket skulle bli s utfordrende som det det har blitt, hadde jeg aldri sett for meg, men jeg er her enda s forhpentligvis overlever jeg de neste rene ogs. 

For de som ikke kjenner meg, s studerer jeg politikk, internasjonale relasjoner og Spansk p Griffith University p Australias fine stkyst. Planen min var i utgangspunktet bli her i fire r, men n ser det ut som jeg flytter til Brisbane neste trimester/semester. (Forstelig at familien hjemme ikke klarer holde helt oversikt over hva jeg gjr hele tiden. Har det knapt nok selv.) Men til min store glede, s blir jeg fremdeles i Queensland og Australia de neste rene. Hurra!

Uansett, Australia er et helt fantastisk fint land og jeg gleder meg til hver eneste fridag og mulighet til oppleve mer dette fantastiske riket. Jeg har allerede vrt i Sydney et par ganger, i Brisbane flere ganger, sett kenguru (wallabies), frie iguana og alt for store edderkopper. Jeg har vrt p utflukt, p stranda og jeg elsker det. Australia er fantastisk.





I’m alive


PUBLISERT 21:05 - 07.01.2018

N er det en stund siden jeg skrev p denne bloggen sist og mye har skjedd siden den tid! Wow.

Jeg byttet plattform en gang i september og skrev litt p tonjeskar.wordpress.com, men i og med at det er ti ganger mer tidkrevende skrive p engelsk tenkte jeg det var lettest g tilbake til denne n som jeg skal ut i den store verden p ny.

Semesteret i Nicaragua gikk sinnsykt fort og n sitter jeg her nesten en mned etterp og tenker hvor ble det av?!. Jeg rakk snu mistrivselen p hodet og bli glad i landet. Jeg rakk lre meg et fantastisk nytt sprk og f nye lokale venner. Jeg rakk slippe ls babyskilpadder, padle kajakk, reise til Costa Rica, haike, se en aktiv vulkan, se Granada, vre p sjokolademuseum, sprenge trommehinnen p Ometepe, jobbe p en barneskole, f flere bestevenninner, g p toppen av katedralen i Len, reise til Mexico. reise til Cuba, mte verdens kuleste tyskere, ryke cubanske sigarer, ri i fjellet, kjpe nyrstet Cubansk kaffe og mye, mye mer. Wow. Hvor ble tiden av?

Men n er det et nytt kapittel i boken om Tonjes liv som skal skrives. Om ikke mindre enn 36 dager setter jeg kursen sr for ekvator, nrmere bestemt Australia, og tar like greit med meg et lite flyttelass p turen. Jeg har (endelig) klart finne ut hva jeg vil studere. Phu. Ser ut til at det blir folk ut av meg ogs! Den 12 februar flytter jeg til Gold Coast for studere psykologi og kriminologi. Hvor kult er ikke det?! Jeg gleder meg hvertfall enormt. De neste 4 rene m mine fantastiske venner og min supre familie, ja - generelt hele Norge, overleve uten meg, hvertfall det meste av tiden.

Jeg har i alt for mange r drmt om studere i Australia. Det hele startet vel i 2012 da jeg skulle begynne andreret mitt p videregende. Tanken ble lagt litt p hylla i hp om sanke inn gode karakterer i realfagene hjemme, vel - det skjedde ikke, og dermed heller studere i Australia etter videregende. Omsider ble jeg ferdig med videregende, men klarte ikke reise. Akkurat det ikke klare reise er jeg sikker p mange andre opplever eller har opplevd. Den usikkerheten om har jeg valgt riktig studie?, hva med familie/venner/kjreste, det er mange r det er snakk om tipper jeg har spist opp millioner av drmmer som en sulten hai. Denne gangen skal jeg overleve. N er flybilletter booket, visum er i produksjon, FaceTime-visning av hus skjer om 4 timer, skoleplassen er signert og Lnekassen har viet sin lit til meg. N skjer det virkelig!

Om jeg, ei jente som har skt skole i Australia, takket nei, ftt scholarship, takket nei, skt mer skole i Australia og takket nei, endelig klarer booke flyturen ned, da klarer du det ogs. Til syvende og sist m du sprre degselv vil jeg angre?





Skogstur


PUBLISERT 06:03 - 18.08.2017

I dag har vi vrt p skogstur!! Deilig endelig se litt grnt, det er en sjeldenhet. Plassen het Quinta Yolanda og var et stykke utenfor byen. Vi mtte ta buss dit, og jeg var superheldig som fikk sitte bakerst bde frem og tilbake.

P veien til plassen s vi en gjeter, ville kuer og fastbindte hester. Dyreplageri spr du meg, men det er vel slik det fungerer her.

Da vi var der fikk vi bde smake, lukte og kjenne p ulike trr og planter. Veldig interessant, men det beste med turen var vel egentlig tanken p kunne bade i elven! Der var det sm fisker (slik som man finner p fiskespa i Tyrkia osv) som faktisk beit noe j***** hardt. De hadde en tendens til bite p fdselsmerker eller fflekker, og jeg er jo s heldig vre priset med en del fflekker. Det ble minimalt med bading for si det slik.





Quien causa tanta alegria?


PUBLISERT 06:02 - 16.08.2017

I gr var det helligdag her i Len. "Griteria Chiquita" er en religis hytid hvor lokalbefolkningen feiret med bomber, fyrverkeri, show og godtejakt. Smellene begynte allerede rundt 12 p formiddagen, noe jeg synes var ekstremt ubehagelig. Slik som jeg nevnte i forrige innlegg sprang jeg hjem fra skolen og sttte p to bevpnede menn. De sto bare prata med hverandre, men med tusen smell rundt meg var det hele en utrolig ubehagelig opplevelse.

Senere p kvelden skulle det vre show i Len sentrum, mer kjent som katedralen. Jeg ble hjemme! Jeg tuller ikke nr jeg sier det hrtes ut som et land i krig. Flyalarmen ulte, bomber smalt og det var helt kaos. Merkelig hytid spr du meg.

Etter alle vennene mine kom hjem, og smellene hadde roet seg, bestemte Synne og jeg oss for gjre som lokalbefolkningen: g fra dr til dr ropende "Quien causa tanta algeria?" og "tigge" mat, godteri, is, ting, you name it! Vi fikk alt fra en plastikk skje, bomullspinner, salt, is, fyrstikker, godis osv. Det var utrolig artig!! Alle hjemmene vi gikk til var pyntet med statuer av Maria og levende lys. Veldig spesielt oppleve, glad jeg ble med ut!





Mistrivsel og kultursjokk


PUBLISERT 21:58 - 14.08.2017

Da jeg booket meg inn p kulturstudiers spansk-studie i Nicaragua og Argentina hadde jeg aldri trodd jeg ville mistrives eller f kultursjokk. Jeg tenkte ganske enkelt at det var de ubereiste som ville f reaksjoner, og at ting ville g smooth for min egendel. Jeg visste for vre rlig ikke helt hva "kultursjokk" ble definert som og trodde det kanskje handlet om fascinasjon eller en flelse av sympati og tristhet pga ulikhetene mellom landa. Men n sitter jeg alts p andre siden av kloden med kultursjokk og mistrivsel. Nicaragua er ikke det jeg trodde det skulle vre.

I Len, hvor jeg bor, inneholder en typisk hverdag se fattige mennesker, noen med ben ut av ledd eller ben knekt tvert av, se menger med sppel, bli seksuelt trakassert/sjikanert av den mannlige lokalbefolkningen eller se vpen med udugelig pipefring som strider mot ALT jeg har lrt i Forsvaret.

Alt i alt utgjr disse ulike opplevelsene det totale livet i Nicaragua. Det er slitsomt. Det er tungt, og jeg fler jeg gr ser meg over skulderen til enhver tid. - Hvertfall nr mrket faller om kveldene.

Fr jeg flyttet til Len hadde jeg aldri vrt i et u-land, eller et land fra den tredje verden. Nicaragua er et av mellom-Amerikas fattigste land, noe jeg kanskje burde visst. Jeg husker jeg skte "Len, Nicaragua" p google scrollet nedover skjermen etter fine bilder av strender osv. Kanskje var jeg litt naiv som hpte at strendene ikke skulle vre langt unna den stygge byen google viste meg og at byen ikke kunne vre s fl som bildene viste?

N er jeg hvertfall her. Jeg er i Len, en stygg, forspla by, med yne pekende mot meg til enhver tid. En europeer er nok mer et potensielt ml svindle enn en hyggelig foreigner knytte bekjentskap til. Det er hvertfall slik jeg fler det er nr ordensvaktene i gatene sender slengkyss til oss, taxier og biler tuter p oss eller bremser for rope "chickas", "mamazita", "bonita" og andre trakasserende ord, eller nr de lokale stopper foran meg p gata for stirre p meg, p telefonen min eller rompa til hun som gr foran meg. Det finnes ikke system her og fattigdommen er til ta og fle p. Nei, Nicaragua, jeg liker deg ikke. Ikke enda.

S n sitter jeg her i en alt for senket hengekye inne p hostellet og prver slappe av. Her inne er det hvertfall mulig senke skuldrene sine litt og prve forsvinne litt fra hele tilvrelsen. I dag, den 14 august er det en "muy importante" hytid for Jomfru Maria, og det skytes fyrverkeri og bomber om hverandre. Jeg klarte det rett og slett ikke holde masken, og spurtet hjem fra Study Center. Det allerede fle seg utrygg her gjorde det nesten uutholdelig late som ikke noe nr det ble skutt masse utendrs. I kveld, klokken 18, skal det vre en stor fest med enda flere smell og et stort show. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg. Nicaragua byr kanskje p sydenvarme og eksotisk mat, men de frste to ukene har vrt mer utfordrende enn jeg kunne sett for meg.





M casa


PUBLISERT 06:36 - 09.08.2017

Tenkte vise litt av Monkey Republic, hvor jeg bor! Hostellet vi bor p er kun for elevene ved kulturstudier, men vi har sett noen fremmede g rundt her, s er sannelig ikke sikker. Her er det foresten ingen TV eller ingen "privat" dusj og do, s vi underholder oss med hverandres selskap, skolearbeid, musikk, byturer og spontane ting! Jeg trives veldig godt p hostellet, men hvis jeg skal vre helt rlig, s er ikke Len en spesielt fin by. Det er ekstremt mye sppel og rot her, folk kjrer som gale, bde edru og i berusa tilstand, menneskene i gatene (spesielt menn, i alle aldre) lager kysselyder til oss, kaller oss trakasserende ting og sender lange blikk. Etter n uke kjenner jeg meg ekstremt lei allerede. Jeg liker ikke plassen her i det hele tatt. Kanskje det blir bedre med tiden, men ogs mulig det er en liten feministisk stemme som vil vokse i meg i lpet av det neste ret alts. Uansett, jeg har lagt ved noen bilder av vrt kjre hjem, Monkey Republic! Enjoy.





Frste uken!


PUBLISERT 07:46 - 08.08.2017

N er det dessverre en stund siden jeg har oppdatert, veldig lei for det! Jeg har helt forferdelig drlig Internett, noe som gjr det veldig vanskelig bde f tid og lyst til blogge.

Den frste uken er offisielt forbi, herregud s fort tiden gr. P den frste uken har jeg lrt utrolig mye spansk! Det er kjempegy, s jeg gleder meg masse til tiden fremover!!

I helgen bestemte noen av oss for reise til Rigos guesthouse et stykke utenfor Len sentrum hvor vi praktisk talt bodde p stranda. Huset hadde en hage som tok oss rett ut en lang sandstrand hvor vi var omtrent alene. Blgene var kjempestore, og det var utrolig gy glemme skole for et lite yeblikk og bare kaste seg rundt i havet! Dere vil ikke tro hvor fint det var der fr dere har sett det med egne yne. Jeg husker dessverre ikke hva stedet eller uteplassen het, men endelig(!) fikk vi servert god mat. Hurra!! Maten her i Len er en eneste stor tragedie. Lasagne, som kanskje er livretten min, smaker helt forferdelig her. Det samme gjr "alt annet" som tilbys ogs. Det eneste jeg har levd p har omtrent vrt burritos, quesedillas og fajitas. Skal ikke klage p det akkurat! Hehe.

Da vi var p beachhouse'n prvde jeg bde f med meg soloppgangen, sove i hengekye og grille megselv som et levende kjttstykke. (Joda pappa, JEG SMRTE MEG). Sola her er ekstremt sterk, og til vre overskyet skal jeg si jeg ble rd. Ikke fikk jeg sove i hengekya heller.

N er riktignok uke nummer to i gang, og vi har meldt oss inn p et gammelt treningsstudio her i Len og begynt lage mat hjemme. (Treningsstudioet minner om noe som kunne vrt hipt for 30 r tilbake, men det duger.) Prisen ute er latterlig billig her, s det er fort gjort kjenne p fristelsen av kjpe middag p restaurant. For eksempel koster en vanlig middag ute 250 cordobas, som tilsvarer omtrent 70 kroner. En flaske l koster i baren p hostellet litt under 10 norske kroner. Helt sykt. (Btw, len heter Toa s hver gang noen bestiller den tror jeg de roper p meg 😐)

Foressten, man kan se alt i Len. Jeg har sett alt fra en mann med bein knekt tvert av som hinket p krykker, til lse hester "overalt" og ville kuer p stranda. Ingenting sjokkerer i Len.





Salsa


PUBLISERT 07:15 - 02.08.2017

Som alle vennene mine vet, som foreldrene mine vet og som sikkert et uendelig antall bartendere vet, s kan ikke jeg danse. Jeg er bokstavelig talt stiv som en stokk, urytmisk og svrt klnete. Flere av mine nrmeste kan nok bekrefte dette. Jeg dro foreksempel etter oppvarmingen p min frste pulsstep time fordi jeg hang to steg etter alle andre. Jeg er den personen du ser p YouTube og flirer av, vel tenkende "glad det der ikke er meg!".

Men sammen med de andre jentene og et par gutter p huset har jeg i dag trkket milevis utenfor komfortsonen min. He-re-gud. I dag har jeg hatt mitt frste salsakurs!! WOW, jeg vet! - Det var uten tvil en utfordring ettersom verken beina eller hukommelsen fungerte optimalt, men likevel var det utrolig morsomt! Vi danset bde alene og med lreren, trippet og snurret rundt. Alle var S flinke, svingte bde mage og hofter. Jeg derimot. Jeg flirer nr jeg tenker p det. Det er med godt humr jeg sier jeg var den drligste av alle som var p timen. Salsalreren var svrt tlmodig m jeg si. De andre tok ting veldig raskt, mens jeg fomlet noe voldsomt med stegene. Da det ble improvisering og veldige "bevegelige" moves med hoftene og overkroppen trakk jeg ganske enkelt ut av leken. Jeg har ingen bevegelse, s det ble mer ydmykende enn det ble gy! Vil likevel anbefale alle en liten salsatime hvis de er i Latin-Amerika!! (Heldig for deg, og heldig for meg, s finnes det ingen bilder av dette. Phu.)

Jeg tenkte ogs fortelle om dagens spansk-leksjoner. Jeg har ftt byttet gruppe til en som er passende mitt niv, og det gikk SUPERT! Motet er p plass og lreren var helt suveren. Folka her i Nica er ogs utrolig koselige, s jeg trives!!

PS: Tips til alle som skal ut p reising i fremtiden og som ikke vil bli muntlig angrepet av uteliggere; ikke kast mat eller is i spla foran de, eller i spla i det hele tatt.





En Len


PUBLISERT 06:15 - 01.08.2017

Okei, prvde meg p en spansk overskrift, men om det er korrekt m Gudene vite. - Jeg er alts p plass i Len og har bodd her i to dager. Her studerer jeg spansk og Latin-Amerika studier, og jeg skal bo her til midten av desember. Du tenker kanskje "Shitt s deilig og varmt!" - Ja, det er varmt. Nei, det er ikke alltids deilig. Frsteinntrykket av Len var egentlig ikke noe annet enn en basic spansk liten by, men vi har ikke utforsket s mye p egenhnd enda s blir spennende se hva byen har by p. Varmt er det her hvertfall. Yr sier 33 grader, men luftfuktigheten her er s ekstremt hy at det fles ut som vi gr i en uendelig badstue og svetter av puste. Jeg skal riktignok ikke klage, alt er bedre enn norsk sommer!

Dagen i gr gikk til en liten omvisning av studiesenteret, spise middag ute og generelt sett bare det komme seg p plass og hilse p de andre jentene og guttene som hadde kommet hit noen dager fr oss. Det virker som en kjempetrivelig gjeng, s jeg trives!! Ellers gikk vi forbi et stort lysshow p Lens kjente katedral etterfulgt av musikk og dans. Veldig fascinerende se p Nicaraguansk(?) kultur!

I dag derimot har dagen gtt til skole, skole og skole. Vi hadde frste time i dag, noe jeg synes var helt grusomt. En real katastrofe. Vi ble delt inn i grupper p 5-6 personer sammen med en lrer som ikke snakker annet enn spansk. Jeg tenkte forkurset innebar basic spansk som enkel grammatikk, lre tall, enkle ord osv, men NEIDA. Vi kjrte rett p med uregelrette verb, avanserte setninger osv. Avansert nok til skremme vannet av meg! S mens alle var ute koste seg p stranden, satt jeg meg pent ned med spansklekser og grammatikk. Skal ikke henge lenger bak enn ndvendig!

Foruten det lille store spansk-problemet jeg har mtt p s er det lite annet som ikke fles veldig bra. (Dopapir i sppelkasse fles ikke(!) bra.) Kan ikke f sagt det nok ganger hvor trivelige folkene er her. I dag var vi ute spiste middag, og selvom vi mtte vente i nesten to timer p mat, s var det s god stemning at tiden bare fly forbi. P veien hjem begynte det ogs regne noe ekstremt. Det er regntid i Mellom-Amerika, s vi er underholdt av syke nedbr og lynshow om kveldene!

Jeg skal prve oppdatere litt oftere, men det skjer ganske mye og internettet er ganske drlig, slik at det ikke alltid er like lett.

Tonje





Pitstop i Norge


PUBLISERT 14:07 - 26.07.2017

Etter over 34 timer reise er jeg endelig tilbake i Norge. Reisen var lang, preget av matforgiftning og mye venting, men jeg kom meg helskinnet hjem og det er det som teller!

De siste to ukene i Australia har vrt s bra. Det har vrt noe gjre omtrent hver dag s jeg har rett og slett kosa meg skikkelig i Casa de Lisa!! Jeg har ikke akkurat vrt den flinkeste til blogge gjennom ferien, men hper bildene her og p Instagram (@tonjeskar) har gitt et godt nok inntrykk av hvor herlig det har vrt! Vil anbefale alle en liten Oz-tur!

S n er det bare tre sm dager i Norge fr turen gr videre til Nicaragua lrdag morgen! 16 uker i Mellom-Amerika. Shitt jeg gleder meg!





Acai og Bondi beach


PUBLISERT 12:07 - 18.07.2017

Grsdagen var en veldig fin dag vre turist! Vi startet dagen med en bolle acai (uttales tydeligvis asaiiii 😅) fr vi tok fergen inn mot Sydney og videre buss til Bondi beach!

Jeg har aldri sett 'Home and Away' eller hatt noe forhold til Bondi beach, men var likevel litt stas se den bermte stranda fra 'Bondi Rescue'.

Etter ha spist en kvalmende st donut tok vi turen inn i Bondi sentrum for litt shopping og for lete etter kengerukjtt! Noen som har vrt i Sydney og vet hvor man kan f smake det? Let me know!

Jeg legger oftere ut bilder p Instagram. Flg meg p @tonjeskar





Manly Sea Life Sanctuary


PUBLISERT 05:08 - 17.07.2017

P lrdag satt vi p brygga i Manly og nt solen da flere plutselig begynte peke ned mot havet under oss og tok bilder. Det var visst en diger rokke som svmte under oss! Utrolig fascinerende se. Vi bestemte oss derfor for dra til Manly Sea Life Sanctuary.





Jetlag


PUBLISERT 20:20 - 13.07.2017

Etter nrmere 30 timer p reise med minimalt med svn har jeg endelig kommet fram til Sydney. Endelig!! I tre r har jeg drmt om reise hit og oppleve Sydney og den unike atmosfren Lisa har snakka s varmt om. Det kjennes helt fantastisk og ikke minst surrealistisk endelig vre her. Herregud s glad jeg er!!

Men reisen til paradis kom penbart ikke uten side effect. - Her sitter jeg, halv fem p natten, fullstendig uthvilt. Lisa sover i sengen over meg og det er mrkt i rommet. Paranoid som jeg er har jeg skrudd p lommelykten p telefonen med jevne mellomrom for se til at det ikke har er noen ekle sm insekter eller edderkopper med en intensjon om spise meg, i nrheten. Takk for all skremselspropaganda folkens! Hehe.

N har jeg alts hatt n dag i Australia allerede og jeg liker det! Da jeg kom fra flyplassen i morges var det faktisk utrolig kaldt her. Selv om det tilsynelatende skal vre vinter her nede hadde jeg aldri sett for meg at det skulle vre s kaldt!! Utover dagen lysnet det heldigvis og ble dritvarmt s Lisa og jeg gikk en tur langs Manly Beach hvor vi faktisk s hai!! Det var ingen stor finne, men hai er hai!

Turen endte med en lang powernap fr vi gikk ut spiste med ei venninne av Lisa! Tror ikke akkurat jeg var det beste selskapet der jeg satt svimmel og trtt, men det var veldig koselig! Tipper dette blir en helt fantastisk fin ferie. Sydney og Manly er rene paradis!

For familie, venner og eventuelt alle andre som mtte ha interesse av flge meg i Australia, Mellom- og Sr-Amerika, velkommen til min reiseblogg!